Tåkefyrstene

13 karer + Ingrid fant, takket være GPS og gode lokalkunnskaper, veien gjennom tåkegrauten (skulle nesten tro det var Holmenkollsøndag) til P-plassen overfor Øvresetertjern.  Og de gule OT gutta var vel det nærmeste marka kom noe som lignet sol den lørdagen.  

Etter måneder med mange blå, valgte naturen plutselig å by på plussgrader, og folket stilte – som Knut har meddelt – med alt fra felleski (hvor var Benny?) og klister til grove rubb og staking på skøyteski. Og alt så ut til å fungere helt OK!

Spenningen var stor på om den proklamerte, noe intrikate 2-veivalgsteorien ville fungere i praksis. Hvem ville melde seg på i den mer aggressive Overtoppen gruppen og hvem ville følge i den noe mer sedate Olympiatopp gruppen? Muligens det at begge kan forkortes til OT gruppen, gjorde nok at de fleste ble usikre på hvor de hørte til – med det resultat at gjengen hold sammen så å si hele veien.

Tryvann- Nordmarks kapellet-Bjørnholt-Kikut-Østre Fyllingen-Holmenkollmarsj traséen vestover og videre til Smedmyra og tilbake til Glåmene. Der gikk noen via Finnerud og Studenterhytta, mens noen gikk mer rett hjem.

Til slutt, Kims lek: Knut, Ole, Eivind, Prietz x 2, Arno, Jacob, Løseth, Thomas, Ellingsen, Holm, Braathen, Ola  

Langturen lørdag 20.feb – På gjensyn…?

Olympiatoppen har en definisjon av rolig langtur, Overtoppen en annen… I hvert fall en del av medlemmene.

Som en konsekvens blir det alltid en naturlig fraksjonsvirksomhet på langturer, og derfor er tanken bak lørdagens trasévalg at det kan bli muligheter for å treffes også etter det uungåelige splittelsen.

Start fra Øvrestertjern (øvre P-plass på venstre side) kl. 09.00. Samlet flokk langs vannet, i lysløpa til Tryvann og derfor i til krysset før siste kneika opp til Nordmarkskapellet. Vi går mot Lørendalen og tar løypa mot og forbi Bjørnholt. Da regner jeg med at villhestene har fått nok av både lunting og hyggelige passiarer og har stukket i vei.

De som tror på Olympiatoppen (det har selvsagt ingen ting med kapasistet å gjøre…) tar til venstre der løypa møter traséen Kikut – Appelsinhaugen, og følger denne til man møter Holmenkolltraséen. Der tar man til høyre og følger denne helt frem til Smedmyra. Dette er etter min mening en av de flotteste løypene i marka, alltid godt preparert, nesten ingen mennesker og gir rikelige muligheter for både staking, diagonal og dobbeltak med fraspark – alt etter føre og dagsform.

De som følger OT definisjonen av langtur og har forlatt resten på veien mot Bjørnholt, tar til høyre i nevnte kryss, går til Kikut, og tilbake til Holmenkollmarsjtraséen via Østre Fyllingen (gulstiplet). Det blir et par km ekstra. Hvis Olympiagjengen har klart å komme seg forbi møtetpunktet vil det bli et hyggelig gjensyn i løypa. Kommer gjengen før de andre, vil de uansett møte resten når de kommer tilbake samme trasé fra Smedmyra.

Olympiagjengen velger selv om de vil gå helt til Smedmyra, eller ønsker å snu på et dertil egnet sted. På vei tilbake, rett etter å ha krysset veien fra Sørkedalen, tar disse uansett til høyre over Glåmene og bort til «Appelsinhaugløypa» forbi Kobberhaugen og Blankvann og derfra raka vegen tilbake til Tryvann, før siste ettappe i lysløypa opp langs Kleiva tilbake til P-plassen.

OT-beliverne kan tilbake fra Smedmyra velge å følge HK-traséen helt ned og ta over Appelsinhaugen (oransjstiplet) før de kobler seg på veien tilbake. Og dermed møter de kanskje resten av gutta en gang til?

Vel, det var teorien. Men om teori og praksis faktisk stemmer får vi ikke svar på før på lørdag.

Hva tror du?

Hvor er det blitt av…?


Nei, ikke “alle gutta” denne gangen. (flere var jo på Frogner stadion.)

Men Lucky?!?

Andreas og Ola (man skal som kjent aldri være flere enn to på løpetreninger i februar) la i vei med hver sin hund retning Bygdøylandet. På vei ned fra broen over Drammensveien manglet imidlertid Lucky. Dermed begynte jakten på en kveldskamuflert sort hund, for dagen uten refleks og blinkehalsbånd. Resultatet ble en tur- retur- retur- retur Frognerparken – Skøyen med omegn. 1.15 og 11 km.

(Og Lucky? Løp – utrolig nok- enda raskere enn oss tilbake til førerløs bil og gikk derfra resolutt til Middelthunsgate der Andreas datter Martine bor. #lykkeligslutt)

Stor takk til OT fra en agorafobist!

Som dere jo alle er klar over, har jeg en fobi for store folkemengder. Derfor var det utrolig snilt at så å si ingen Overtoppere dukket opp ved Frognerparken lørdag morgen.

Med bare Kjetil til stede ble det akkurat en passe stor gjeng som la i vei retning Huk. Det kan meldes at tross mildvær og usedvanlig bare gressletter var det ingen nudister å se der ute, kun lett kalenderforvirrede blåveis.

I tillegg var vinden så hjertelig til stede at selv Terje Vigen neppe hadde våget seg utpå.

Takket være medvinden kom vi oss også tilbake etter ca 1t 20 min.

Frognerparkens (U)venner?

Noen Overtoppentreninger klarer på et eller annet magisk vis å samle 20-25 ivrige karer på en onsdagskveld. En joggetur på bar bakke en februarkveld i en Oslos fremste turistattraksjoner var definitivt ikke en av dem…

To venner dukket opp, og kl. 18.31 la unge Braathen og enda yngre Ebbesen trøstig i vei innover parken. Men selv Frognerparken var ikke stor nok, så vi la veien om Skøyen, Bygdøy sjøbad, retning Huk, før vi dreide rundt og satte kursen tilbake igjen til Frognerparken.  10 km på en time.

Rett før parkeringsplassen dukket jammen en limegul jakke opp i mørket. Det var Kårby som grunnet forsinket ankomst hadde holdt seg i parken.

Bakglatt i Korken

+2C, slaps og bløt sne var tydeligvis ikke spesielt forlokkende denne onsdagen. Aketun kunne notere en kraftig nedgang i antall fremmøtte sammenlignet med forrige gang.

Men Holter, 2 x Engebretsen, Hjerman, Sørli, Jebsen, Løseth, Landmark og Ebbesen representerte Overtoppen. Og alle hadde OT effekter i korrekte farger!

Etter oppvarmingsdraget var det vekselvis 2 og 4 minutter helt opp til toppen. Bløt sne gjorde ikke forholdene lettere, og det spørs om ikke Benny snart bør vurdere å utvikle “Fellesko”…?