For en herlig vårdag!

Takk, Vivian og Bernt!

Den årlige vårturen trakk igjen mange deltakere. Riktignok en nedgang i antallet på bussen og skituren, men en økning på after-ski, slik Bernt proklamerte det på bussen. Rapporterte frafall fra gutta ble til god underholdning på turen opp da Benny som konferansiér behørig presenterte diverse unnskyldninger til høylytt applaus fra oss andre som faktisk hadde stått opp denne morgenen – 16 OT’ere og omtrent like mange andre inviterte.

Ut fra Oslo var det strålende sol, men opp fra Grua kjørte vi inn i et tåketeppe som i tillegg hadde lagt igjen halvannen cm med skikkelig trå nysnø på toppen av et ellers rekordføre. WTF!  Like sikkert som vårsola ble vi også møtt av Waaler’n som tradisjonen tro var på parkeringsplassen da vi ankom, klar for en tur til storbyen. Riktignok til den gærne siden av elva.

Med gulkledte, koner, bakere og hangaraounds var vi vel et par-og-tredve som la i vei fra parkeringsplassen i ulike stilarter.

Som ikke helt uvanlig var det også i år ulike synspunkt på hvilken trasé som skulle gås, og hvorfor. Orienteringsløperen Kaarbye f.eks. hadde staket ut korteste vei over Svartbekken og Gjerdingen, og kom da også tassende og kravlende med skiene i armene med Kitty på slep etter en km hogstfelt inn mot Sandbekkhytta, der vi andre koste oss i solen på etter en flott runde ned Sinnerdalen og over Spålen.

Fra Sandbekkhytta

Noen ble der meldt savnet, men ettersom Benny har GPS-chippet Bakkjen og har full tracking på ham til enhver tid, så ble han fanget opp på Spålsveien og hanket inn østover – med beskjed om å følge skilting retning Kikut.

Over fra Katnosa mot Sandungen ble det satt fart i lederskiktet, og Vanberg og nabo’n la seg i front. Pokkern så god glid enkelte har på skiene i motbakke – men heldigvis lot det seg skli inn igjen ned mot Sandungen. Tanken på mer dårlig glid over Kikuttoppen/Sandungskollene fristet lite og gjorde at nye sporvalg ble vurdert.  Naboen, med særs god glid i motbakkene valgte topptraversen, mens flertallet vurderte isen som sikker og benyttet supre forhold på vannene og la turen over Store Sandungen og Hakkloa. Ikke helt problemfritt i overgangen mellom disse vannene, men ingen måtte svømme. Først utpå isen, så var vannene med god styring og høy fart! Utfordringen var osen der det gikk en del tid til å manøvrere langs land i råtten snø.

På Kikut ble det en lengre velfortjent pause, og det ble ymtet noe om at “jammen var det sosialt og hyggelig i år – så god tid hadde de aldri unnet seg”.

Gulkledt dominans på Kikut

Videre fra Kikut mot Appelsinhaugen ble det enda tråere i motbakkene.  Gjesteløper Nielsen hadde meldt seg på, den seige jævelen, og det ble ikke bedre da en tydelig uthvilt Solberg ble hentet inn mot toppen av bakkene – enset situasjonen og la seg i tet og utnyttet overskuddet til det fulle (han innrømmet å ha ligget lenge på halen – helt bevisst). Opp Kjøkkenkleiva var en pine, og bedre var det ikke forbi Bjordammen og inn mot Tryvannstua. Ikke før Heggehullet ble det fred å få, da Birger plutselig skulle ned Skådalsløypa! Ikke rart han kunne ta ut alt på flatene… Vi andre hadde jo spart masse krefter til de siste bakkene opp mot Frognerseteren, der det ble rykket i hoppende padling opp den siste kneiken!

Vi kom etter hvert frem til Orreveien, og det var fortsatt varmt vann i dusjen! Men mange var kommet før oss, og var ferdig skiftet. Hva skjedde? Det var nok topptraversen over til Kikut som avgjorde, og de som valgte den hadde det sikkert ikke like sosialt og hyggelig med bolle.

Party allerede i gang på terrassen, og de herrligste retter ble servert!

Vi kan ikke få berømme Vivian og Bernt godt nok for det forarbeidet de har lagt ned, – det er itt’no som kjem ta seg sjøl – ikke minst Viviann som har brukt hele formiddagen til forberedelser for at vi skal få gjøre det vi liker best: Å gå flotte turer i Marka!

Takk til Bakerne for nydelige kaker –enhver kalori smakte nydelig og føltes vel fortjent!

For ordens skyld, følgende gulinger ble observert ulike steder mellom Mylla og Orreveien denne dagen: Petlund, Skeie, Sverdrup, Benny, Solberg, Ness, Syrdalen, Hjemdal, Ebbesen, Kaarby, Waaler, Anderssen, Mobakken, Tofte, Gefle, Holm.

Spreke damer hadde noen også med; Britt, Anne og Kjersti hang med gjennom marka, i likhet med Bakerne med koner.

Følgende dukket bare opp på after-ski, av grunner vi fikk servert på bussen: Helland, Sørlie, Holter, Klouman, Clem. Og damene Marie og Ellen.

Ellers tøt det også inn naboer og hangaraounds… rett og slett umulig å holde oversikt…ha meg unnskyldt om noen er uteglemt!

Leave a Reply