Klubbmesterskapet i klassisk langrenn 2019 – Birken.

Advarsel: Artikkelen kan bli oppdatert med bilder.

Klubbmesterskapet i langrenn, klassisk teknikk er avholdt. Løypen gikk fra Rena til Lillehammer, og arrangørene av Birkebeinerrennet ønsket å avholde sitt renn samtidig, noe Styret i Overtoppen så på som positivt og ga sin tilslutning til.

Vi går først som sist rett på resultatene fra Klubbmesterskapet, og øverst på listen og Klubbmester i Langrenn, klassisk stil ble:

Knut Engebretsen! Vi gratulerer Knut som Klubbmester i 2019! På sølvplass fulgte Thomas Holter, og bronse gikk til Andreas Engebretsen! Forøvrig gratulerer vi alle Overtoppere som deltok med vel gjennomført renn og hederlige prestasjoner!

Bare å starte analysene. plass/strekkplass er i klassen og er hentet fra birkensimulatoren.

Klubbmesterskapet er et “full pakke” arrangement, og inkluderer busstransport til Rena, full forpleining hos Wenche inkludert rørende gjensynsscener, middag, kaker, overnatting i ulike kott og kammer, frokost, rørende avskjedsscener og transport til start i Mortens stylede taxi-van. Wenche fremstår som tøff og uten filter, men etter 15 år med denne testosterondampende gjengen er hun vel herdet… Karas ufiltrerte historier fra både den ene og andre arenaen virker å prelle av, og sterke meninger og uttrykk kommer raskt i retur. Men gutta har helt klart opparbeidet et nært vennskap med denne tøffe dama, og historier og relasjoner kommer tydelig til syne.

Årets opphold innebar også markering av 60-årsjubilanten Bernt, og Wenche hadde forberedt en herlig bursdagskake i anledningen, som ble fortært til toner av både “Hurra for deg” og “Ja, han må leva i hundrade år…” . Hvor det tas fra er et mysterium!

Gjengen hos Wenche bestod av 17 stk, derav 2 juniorer (OJ og Tobias) under opplæring, minus Nicke, så da var det vel bare 16. Om juniorene er sjokkert, imponert eller impregnert etter samvær med en slik gjeng en helg vites ikke, men det får bli en sak for deres pårørende.

Avslappet hos Wenche

Vær og føreforhold er alltid tema for klubbmesterskapet. I år intet unntak. Værmeldingen var rimelig bra, og det lå an til stabile forhold. Med smørekveld hos Bull frisk i minne gikk diskusjonen mest i om det skulle smøres med V40, VR40 eller Blå Ekstra. Usikkerheten lå i når det lette skydekket ville sprekke opp. Et luksusproblem, og værmeldingen holdt stikk.

3 av kara hadde klart å få innpass i ME/Pulje 1 og de la i vei kl 08:00, i omtrent – 3 grader. De resterende fulgte som perler på en snor, og sistemann var vel i gang kl 09:10. Alle korrekt antrukket, og i år fikk vi også litt ekstra eksponering i pulje 2 i det undertegnede fikk lånt ut en ekstra gul skibukse og vindjakke til en Trondheimsstudent som hadde reist fra skidressen på studenthybelen. Vi kaller det ekstra markedsføring, og håper det ikke skapte problemer for støtteapparatet som hadde fått utdelt startlister med startnumre, puljer og starttider.

Før start i pulje 6

Vårt eminente støtteapparat, under ledelse av alltid tilstedeværende Knoph og Ree, Bakkjen og Andersen. Uten deres bidrag mellom Midtfjellet og Sjusjøen ville vi vel knapt kommet til mål, noen av oss – og ikke minst: Restituert så bra! Hvem hadde frivillig meldt seg til å skulle ut å kjøpe øl, pølser og pottis etter målgang..?! Det ligger mye planlegging, innsats, utførelse og disiplin i støtteapparatet. Revelje kl 06:30, deretter skal minst 50 liter kaffe/cola tiberedes, bæres og fraktes, flagg heises og rumper dyttes.. I kulissene kjøpes inn pølser og hysj-hysj antall bokser med øl som transporteres og plassereres i utøverleiligheten på Birkebeineren Apartments, der alt står klart når kara som har gått velter inn etter å ha karret seg av bussen og fått hentet bagasjen sin. Neste år er det mulig at “pakken” bør inneholde et antall sherpaer som kan bistå med den delen av jobben, som ble opplevd som en av de tøffere utfordringene i helgen.

Avslappet stemning i leiligheten etter målgang – pølser, øl, pottis og world-cup på TV

Gutta leverte sterke prestasjoner over fjellet, og det var med knappest margin at ikke alle sikret seg merket. Det er sterkt! Kjetil var uheldig og fikk føling med sitt flimmer, men kom seg denne gang heldigvis til mål for egen maskin, og ikke flyvemaskin. Bernt tok sitt 10 merke på sin 60-årsdag og ble belønnet med plakett og premie, og ble sågar intervjuet av Birkenorganisasjonen, et intervju som kan finnes her (lenke)!

Tar vi med innsatsen på banketten, så står innsatsen til maksimal! Selv stod jeg ikke distansen ut, men det ryktes at sistemann døgnet og gikk inn for landing ved 04:30 tiden. På Nickers stilte vi 22 mann på stambordet, og stemningen var høy! Spesielt da det til desserten ble båret frem 3 stk herrrlige kaker fra vår allttid rause sponsor, Baker Hansen! Marsipankake med fyrverkeri, bringebærkake og en fantastisk sjokoladekake. Alt gikk med! Stående applaus og overrekkelse av gaver og ovasjoner og bursdagssanger for jubilanten, besøk av hele det Sveitsiske sports- og innenriksministeriet, og Bernt og Knut fikk noen utmerkelser jeg ikke helt fikk med hva var. Kjente og kjære pin-ups strømmet til og de hadde med en hilsenhttp://overtoppen.info/wp-content/uploads/2019/03/20190316_223654.jpg. Og Kaarby var savnet.

Gaveoverrekkelse på Nickers fra det Sveitsiske sportsministeriet!

Leave a Reply