Close

Lørdag 13. januar – rapport fra B-laget

Ordentlige vinterforhold og real langtur annonsert; Østernvannsvingen – Løvlia!

Imponerende oppmøte med 16 mann.

Treningslederansvaret var for anledningen delegert til Engern, som kom rett fra et 2 dagers opphold i sjukesenga med påfølgende Gutah nyttårsball i går kveld. Kanskje i dag var dagen for å stagge mannen?
Presidenten hadde kalt inn til dagens tur (lett for han som ikke møtte opp…) og hadde høytidelig annonsert inndeling i både A-, B- og C-lag for å sørge for at ingen ble gående å surre alene i de dype skoger.

Startfeoltet ved Østernvannsvingen

Ha det helt klart: Inn til Løvlia var det kun ett lag! Riktinok rykket et par karer kun kilometre fra Løvlia, men ellers ble det utvist godt samhold og det ble gått disiplinert, men i bra tempo hele veien inn.
Det var oppsamling et par steder (Haslumseter og Dammyra), men alle holdt stort sett følge i den gule ormen som slanget seg frem. Hvem visste at det var så mye motbakke fra Østernvann til Haslumseter kapell? Og så bratt ned fra Tjæregrashøgda til Fløyta? Og så mye nysnø i den nye løypen (etter at folket på Kampen ble mannevonde…) over Vidvangen til Dammyra? Slitsomt var det over toppen, med kun ett spor. Harald, som undertegnede lå bak, gjorde et iherdig forsøk på å passere et par mosjonister, hektet og gikk på trynet i løssnøen… men slippe oss frem, nei det var ikke i deres tanker! Med fokus på code of conduct holdt vi banningen for oss selv, men noen hundre meter senere lyktes det å passere med noen reale Klæboklyv. Undertegnede trodde det var et A-lag langt foran, men ble overrasket da Engern faktisk lå bak på dette tidspunkt og det var teten vi hadde hatt øyekontakt med.

Per Gulbrandsen, Skiforeningens løypebas tro hjelpende til!

Til Dammyra kom Christian med ødelagt trinse. Harald hadde ekstra i beltet, men den ødelagte var uråd å få løs. Flaks var det da preppemaskinen dukket opp etter å ha kjørt etter oss over Vidvangen! Løypebas Per Gulbrandsen tro til med verktøykassen og Christian fikk ny trinse. Takk til Per! Da jobben var gjort var hovedfeltet allerede godt i gang, og det ble litt tøfft å hente inn for undertegnede. Da noen av gutta rykket da vi nærmet oss Løvlia gjorde det vondt i viljen og gjengen fikk gå. På Løvlia var det en gjeng som ikke ville inn ettersom de ikke hadde med skift, mens en del forsvant inn for litt påfyll. Etter en god pause var det på’n igjen. Noen hadde allerede sneket seg ut i forveien, mens det var her det skulle vise seg å være forskjell på A- og B-løpere: Hjermann var ikke til å rokke, Sverre var støttende, og Knut lot seg pliktskyldigst lede med på å legge turen ut nordover over Lauvliflaka, for deretter å finne en egnet trase hjemover ulik løypen som ble gått inn. Hva som skjedde på den returen må andre berette.

Harald, Andreas, Sølve og Espen gikk bestemt tilbake mot Dammyra, og etterhvert plukket vi opp Dag Henrik som ikke riktig visste hvor han hadde vært, men langt hadde han gått og lite hadde han spist, og Bernt som hadde sneket seg ut i forveien. Tilsammen utgjorde denne gjengen det selvkonstituerte B-laget, ledet an av Sølve. Føret kjentes bedre ut på hjemveien og felleskiene kom absolutt bedre til sin rett. Festet ble tryggere og gliden kjentes bedre som følge av fastere spor. Til Dammyra gikk det egentlig lekende lett, og forventningene til turen ned Dammyrdalen ble innfridd. Riktignok litt knall og mannefall, men ingen kjente skader. Her er vi litt usikre på hva som skjedde med Benny – han var med på toppen av bakkene, men dukket aldri opp i bunn… Ingen tilbød seg å ta turen opp igjen mot snuplassen der han sist ble sett, men det antas at han svingte inn og tok veien over Jonsrudkampen. Et alternativ som hadde blitt diskutert. I U-svingen på Gråseterveien fulgte vi løypa opp langs Fløyta og tok venstre to ganger opp bakkene og havnet på Hvitstensvann. Dag Henrik begynte tidlig å komme i tidstrøbbel i forhold til andre avtaler og hadde holdt bra fart, men her måtte det en hvil til. Litt filosofering og konklusjon om at porten dit opp går gjennom ham, – heldig er jeg som smurte skiene hans i bunn av bakkene!
Fra Hvitstensvann ble tradisjonell løype fulgt tilbake ned Abbortjernsveien og tilbake over Østernvann.

Følgende krediteres oppmøte: Engern, Sverre P, Espen,  Bjørn,  Bernt,  Helge,  Dag Henrik,  Stig,  Ole A-R,  Andreas M,  Harald,  Christian N,  Sølve,  Jørgen,  Kjetil,  Øystein L.

B-laget logget 46,3 km, 3:30 aktiv tid og 1031 høydemeter.

Leave a Reply

Overtoppen