Vellykket ekspedisjon til Håøya

Håøya på langs, tick!

Herrene Braathen, Gefle, Mellbye og Holm hadde alle stilt båter til disposisjon, men med 12 påmeldte holdt det at Braathen og Gefle stilte med sine lekre skuter. Kl 17 – sharp – stilte ett lag på Snarøya og ett på Strand. 17:05 var begge båtene på vei. Ex. President Prietz meldte deltakelse i siste sekund med egen båt han ønsket å teste ut før feriestart på fredag. Han kjørte derfor alene et kvarter etter oppsatt tid.

Rett fra MC via båt til Håøya…

I Gefles båt ble bolleposen raskt oppdaget av et par av kara, og i kjent stil (ref Birken…) hadde gribbene kastet seg over delikatessene som var ment som belønning til slitne karer etter turen. Det ble slått hardt ned på, og med i tillegg 2 hunder ombord, ganske like sine opphav, dvs en rolig og behersket og en ganske utemmet. – Det var bare å få alt i sikkerhet bak lukkede skott og skalkede luker så fort råd var.

Så bar det utover i 22 knop.

Det var selvfølgelig like mange meninger om hvor på Håøya vi skulle legge til og gå i land, som det var deltakere. Men her var treningsleder diktatorisk og det ble som forut bestemt landgang fra Nordbukta. Anders, som alle etterhvert ventet på, rekogniserte østsiden av øya på leting etter båter med gulkledte ombord… men ankom prisverdig nok rett sted innenfor det akademiske kvarter. 2 rastløse og overivrige tvillingsjeler ved navn Benny og Bakkjen hadde allerede satt landbein. Der kunne vi som god underholdning se de hvordan de hoppet og danset inne på land, – i kamp mot mygg store som sikorsky helikoptre…

Ingen av deltakerne hadde forut for dette eksperiment satt sine ben på Håøya, foruten Petlund som i sin tidlige karriere hadde vært stasjonert på Oscarsborg. Ei heller treningsleder, så hva vi gikk til var ganske ukjent.

Bjørn og Harald ledet an i et kupert terreng på gode stier og noe grusveier. Tydelige spor av eldre, oppbygde ferdselsveier. Etterhvert bar det oppover hoveddelen av øya i bratt terreng, stien ble mindre, og etterhvert klarte vi å miste den… En crossover i terrenget ordnet det, og vi var back on track. Omtrent på øyas høyeste punkt traff vi på den første kanonstillingen, – alle var med. Noen kikket på klokken og syntes vi hadde vært ute lenge allerede, men treningsleder ville ha med folket videre til Øvre Batteri – en stor kanonstilling annonsert i litteraturen. Dette var egentlig dagens mål, batteriene på sydsiden av Håøya, med diverse kulturhistoriske minner.
Riktignok var det også en plan B – tilegnet Engern – og som innebar høydehenting. I Engern’s fravær viste alle krefter, og de fleste ble med på turen ned til sjøen og kaien mot Oscarsborg på det som lignet på en blanding av Gamle Kongevei og Trollstigen; 11 hårnålsvinger, fantastiske kantstein og ca 200 ekstra høydemeter! Det ble vel 40 minutter ekstra, men turen var en belønning i seg selv. På vei opp igjen tok Jernmann teten og rykket i fra.

Treningsleder la som eneste mann inn en inspeksjon av nedre batteri og kom litt på etterskudd, hvoretter en fraksjon benyttet anledningen til å rykke i fra – og vekk var de! Ikke Bjørn riktignok, han ventet solidarisk i fall benbrudd og annen styggedom skulle ramme treningsleder. Det ble lagt inn et høyere gir på flaten og i det kuperte terrenget i håp om å ta inn fraksjonsgruppen, og det gikk tidvis fort. Men fraksjonen lot seg merkelig nok ikke hente inn… Etter 20 min kom forklaringen: “Mayday-mayday” på oppringning fra kaptein Braathen. Fraksjonen hadde løpt seg vill! Neste gang stikker man ikke bare av fra treningsleder ;-).. i så fall må man kunne navigere!

Ikke fant vi Ole Høilands hule med utbyttet fra ranet av Norges Bank, ei heller så vi havørn. Og det anmeldte regnet så vi heller ikke så mye til (heldigvis). Men en del flått fikk vi føling med.

Vel tilbake i båtene vanket bad, boller, bananer, kaffe, og saft… Bjørn var på sykkel og hadde medbragt sterkere saker og delte villig vekk.

Så øde, men samtidig med spor av et forlatt samfunn. Kloster-urtehage, dynamittfabrikk, gullgravere, bankranere, krypskyttere og militære.. et rikt dyreliv og fauna med hekkende havørn og egen elgstamme, -mye historie og kultur er knyttet til øya.
Et inntrykk undertegnede sitter igjen med er at her måtte det være kult å spille inn Fangene på Fortet, – eller Hunger Games…!

Drøbaksavdelingen kunne denne gang vært på hjemmebane, som vel har vært et uttrykt ønske om undertegnede husker riktig, men var tydeligvis satt under administrasjon grunnet slett familieplanlegging -.

Dessverre kom turen til Håøya i konflikt med et konkurrerende arrangement som involverte mange Overtoppere, så en del av den harde kjerne uteble. Slik ble det. De fleste vet hvilken ukedag Overtoppen har sine treninger.

Fremover blir det nok snakk om de som var med til Håøya – og de som ikke var det 😉 Vi håper de som var med passerte flåttkontrollen hjemme..

En stor takk til gutta som stilte båtene sine til disposisjon!

Det ble logget ca 18 km, 760 høydemeter og ca 2:30, mens utbryterfraksjonen fikk det noe tyngre mot slutten og kom inn på ca 3 timer. Ikke ille på en onsdag!

Følgende var med på turen: Båtførerne Braathen og Gefle, Prietz, Petlund, Ebbesen, Mobakken, Lund, Hjermann, Mellbye og Holm.

Til slutt en bønn til de som melder seg på arrangementer: Kan du ikke komme på noe du har meldt deg på, så meld fra til treningsleder. I går hadde vi 3 frafall, noe som gjorde at det egentlig hadde holdt med én båt – om vi hadde visst. I så måte brant vi unødvendig 50 liter drivstoff…

Leave a Reply