Close

Forvirring, punktering, forsinkelser, valgets kval og vått vann.

Første onsdag i sommermåneden juni lokket med svømming og løping fra Bogstad. Petlund viste stor iver og var klar allerede fra kl. 18. Som vanlig tøt det ikke inn med gulinger før ca kl. 18.28.

En som ikke viste like stor iver som Sverre, var treningsleder for løp, håpefulle Jebsen…  (men følg med senere!)

Der sto vi: Sverre, Kaarby, Hjerman, Waaler, Sølve, Helge, Engern, Bernt, Thomas, Andreas M og Ola – samt Ingrid. Med tanke på sistnevnte skulle man tro at Anders P var i umiddelbar nærhet, men han hadde mottatt nødtelefon fra Tofte som var helt punktert (på alle hjul) inne ved Sørkedalen skole og rykket derfor ut som den barmhjertige samaritan han er.

Klokken tikket i vei og alle var liiiitt i villrede – før action ble tatt.

Engern og Sverre hadde med både svømmeutstyr og løpetøy, men chickened ut og gikk heller for en varm dusj senere på kvelden.

Unormalt mange minutter etter estimert avgang dro løpegjengen av gårde, mens Sølve, Ingrid og Ola sto igjen og lurte på om vi skulle fyre opp et bål mens vi ventet på Anders.

Så dukket Jebsen plutselig opp (jeg fikk dessverre ikke helt med meg hans velmenende forklaring som jeg tror dreide seg om korte grønne og lange røde lyssignaler et eller annet sted i byen – men kom gjorde han altså.), og vips var Anders og Tofte der.  Tofte, som hadde bilen på «vår» p-plass (er usikker på syklingen egentlig var ment en oppvarmings økt eller som et alternativ til sykkel og svømming) slikket sine sår, Jebsen dro til skogs, og Ingrid, Anders, Sølve og Ola gikk ned til den ene bryggen.

Bogstadvannet lå der vakkert, speilblankt, innbyende og – kaldt. De første 30m var et sjokk, men så ble vi mer vant til temperaturen, og ferden gikk over til pynten der vi tok en liten samling, før vi rundet og svømte bort til badehuset ved Bogstad gård. Deretter fant vi tilbake, og dermed var årets ca 130.000cm med utesvømming unnagjort.

Hvor løpegutta tok turen aner undertegnede ikke, men Waaler, Benny og Jebsen kom i hvert fall tilbake i god behold. Om det var bekymring for de resterende eller ønske om å få igjen kroppsvarmen vet jeg ikke, men Ingrid, Anders og Sølve la i vei på lette (men kalde) føtter etter et lynraskt skift som ble unnagjort på en 10-12 minutter. Mao er de i god rute til Oslo Tri!

Leave a Reply

Overtoppen