Den kalde, fine tida er over oss, men silkemyke skiløyper i nærområdet uteblir. Istedet er det iset og glatt. Enn så lenge, får vi håpe. Snøen er meldt til uken! Det er derfor litt utfordrende å legge opp fine ruter for langtur.
Forrige lørdag var planen at turens avslutning skulle gå opp fra Skøyen langs Smestaddambekken, videre opp Husebydalen langs Makrellbekken til Njårdhallen. Da vi ikke fikk gjennomført det forrige lørdag så ble det naturlig å fullføre den runden ved å legge starten til OKK og starte ut nevnte trase.
Kun 3 mann møtte opp; Kloumann, Ness og undertegnede. Desto færre protester til valgte løypetrase. Valget i dag bestod i pigg eller ikke pigg, Kloumann skiftet til pigg, Ness beholdt knotteskoene og undertegnede tok med kjærringpigger i lommen. I rolig tempo bar det over gangbroen på Maritim, noen rolige bakgater til Hoff, og på en dårlig merket tursti opp forbi Nedre Smestaddam, bak Hegnar Media, under Ring 3 og på historisk grunn opp forbi Husebybakken der Njård faktisk har anlagt snøkanonanlegg og skiheis. Det ble klubbet forslag om nytt prøve KM til vinteren, i hopp denne gang. Hvilket annet sted enn på denne historiske grunn kan være mer passende sted? Bakken har slak, fin kurvatur tilpasset hofte- og kneproteser, og med kort vei til nærmeste sykehus. Mao. ideell plassering. Regner med at det kommer tilbakemeldinger på forslaget.
Videre løp vi forbi Njårdhallen, på noen veier med klingende skihistoriske navn; Morgedalsveien, Hemmestveitbakken, Nordheimsbakken, Mikjelsbakken, Torjusbakken, Sondreveien… inn i Husebyskogen på diverse glatte stier og bratte bakker opp og ned før vi kom inn i Merradalen. Det ble ropt “hei” og der møtte vi ingen ringere enn OT-medlem Løseth. Han hang seg på, og Kloumann og Løseth hadde uløste oppgaver som måtte diskuteres og havnet litt i bakleksa opp mot Voksen. Løseth slapp, og får heller ikke godkjent oppmøte.
Videre gikk turen Ankerveien mot Lysakerelven, forbi undertegnedes første bopæl (1963-65), før vi krysset elven og på glatta tok oss pent ned til Griniveien, over denne og på østsiden av Grinidammen. Der rotet vi oss bort, dvs stien sluttet brått, og etter en ørliten justering kom vi oss tilbake på turstien nedover østsiden av elven. Ved første bro og krysningsmulighet tok vi oss over på vestsiden, der den “ville” turen begynner. Faktisk så “vill” at det var et eller annet sted ned langs elven der at deler av originalinnspillingen til Jack Londons “Call of the wild” (Når villdyret våkner) ble spilt inn! Opp og ned på glatte stier, langs ville juv, frådende fosser, industrihistorie og falne trær… “Heldigvis” (noe jeg ellers ikke alltid er tilhenger av) så var det nå satt opp skikkelig rekkverk langs store deler av de mest utsatte stedene, og med god balansekunst (forøvrig en bok jeg anbefaler alle å lese!) kom vi oss alle helskinnet ned til Bærumsveien. Etter å ha krysset denne valgte Kloumann å ta Vollsveien videre ned og tilbake av hensyn til tidligere skader, mens Ness og undertegnede kom seg helskinnet ned forbi den flotte Jarfossen. Etter den tok vi oss opp på gangbroen og fulgte turveien forbi CC-Vest til Lysaker Brygge, før turen ble avsluttet forbi flotte Sollerudstranda og Vækerø. Det ble logget 18,9 km og 2:06 timer.
Nå gjenstår bare nedre del av Akerselven – det får bli for de som er hjemme neste lørdag.
