Første dag i vinterferien, fremskyndet fremmøtetidspunkt grunnet OL-stafett for damer, og en treningsleder som befant seg på viddene sør for Geilo…. kanskje var det ingen grunn til å forvente fremmøterekord ved vedskjulet på Frognerseteren denne lørdagen i midten av februar (vedskjulet ble forøvrig revet for vel 20 år siden, men det tradisjonsrike stedsnavnet blir ikke glemt av den grunn)?
Bernt, fredag kveld sittende i sin bil på vei til Geilo med ny snøscooter på hengeren, ble på hotline av selveste Putin minnet om sitt treningsansvar. I desperasjonen over en slik forglemmelse klarte han på kort tid å stable på beina to reservetreningsledere som begge pliktskyldigst møtte i tide. Ole og Espen kranglet ikke av den grunn, og Espen ble satt på oppgaven.
Bernt hadde meldt at Johnny var kommet helt fra Tromsø for å være med, men etter å ha tøyd de obligatoriske 5 til både 7 og 8 minutter venting uten at den blide nordlending dukket opp, ble det endelige feltet bestående av Jon-Kristian, Erik, Ole og Espen. Planen var å legge opp til ca 1:45 for å rekke tilbake før 10:30 og starten på damestafetten. Undertegnede har også vært nede i 2 uker med skikkelig man-flu og så ingen grunn til å starte opp igjen med noe hardere og lengre enn det.
Med så fine forhold som det er nå er det viktig å oppleve noe annet enn hovedløypene, og tanken var å legge turen over Frønsvollen, Frønsvollsmyrene øst, Skjennungen, Ullevålseter, Lørenseter, Kobberhaugen, opp skjæringen på nordsiden av Kobberhaugtjern (Bjørneledet) og så runde tilbake i hovedløypa (HKMarsjtraseen), krysse over Vinterglåmene, Studenterhytta, Kapellet og tilbake til Vedskjulet.
Det meste gikk etter planen, men det ble Skjennungsstua forbi Hansehytta istedet for Frønsvollen/Frønsvollsmyrene grunnet manglende oppgått løype veien opp til Frønsvollen.
Det obligatoriske utsiktsbildet ble tatt på Skjennungsstua (av Jon-Kristian) før det bar ned en av markas morsomste utforkjøringer ned til Ullevålseter på HERLIGE forhold! Moro! I lavlandet var det kjølig. Minus 13 viste termometeret ved østre Aurtjern, men gutta holdt varmen opp den klassiske løypen opp forbi Lørenseter og “bakveien” til Kobberhaugshytta. For noen av gutta var det kanskje første gangen de gikk den løypen, og med dagens forhold var det inspirerende. Dette er vintertraseene som vel går nærmest stien vi etterhvert er blitt så kjent med over Vindernhøgda, og stien vi pleier å følge på tilbaketuren krysser skiløypen på dennes høyeste punkt. En utrolig fin løype som på en måte minner en del om løypa over Vidvangen til Dammyra. Ole la inn en fartsøkning og fikk med seg Jon Kristian opp de lange bakkene.
Den tiltenkte sløyfen ut på nordsiden av Kobberhaugen utgikk – det ble sagt at den ikke var kjørt. Trist – den er også verdt et besøk! I stedet ble det ned til hovedløypen og opp HKMarsjtraseen motsatt vei. På toppen ønsket Jon Kristian å gå videre til Kikut. Ole og Espen syntes nok var nok og ville se damene live, men Jon Kristian fremstod som en teknofreak og hadde programmert opptak som kunne sees senere. Braathen antakelig likeså, for han ble med Jon Kristian videre. En sportslig sett riktig beslutning på en så fin dag! Håper turen videre ble like fin.
Ole og Espen dreide vestover og ned fra Vinterglåmene i nye morsomme utforkjøringer, forbi Myrås, Studenterhytta og opp til Kapellet, og hovedtraseen Bjordammen/Tryvann/Heggehullet og tilbake.
Med så fine forhold som det er nå oppfordrer undertegnede treningslederne til å legge opp lørdagsturene i litt andre løyper enn hovedtraseene vi ellers fort kan få overdose av. Skiforeningen har filtre på løypekartet sitt som viser både scooterløyper og “historiske” løyper, og dersom disse fremstår som brukbart preppet så er det morsomme alternativer. Jeg har ihvertfall som mål å gå litt flere av disse i år!
Takk for turen!
