Treningsleder Holter beordret rolig langtur fra Skansebakken denne lørdagen. Det var mye usikkerhet rundt sneforholdene og løypene, men diverse argumenter av positiv karakter og forlokkende bilder ble utvekslet på fjesboka fredag kveld. Det lå an til at vi endelig skulle få en flott langtur igjen på hjemlige trakter!
Ved passering idrettslokalet var det knapt nok rim på bakken, men derfra og inn til parkeringsplassen var det dramatisk bedring. Ikke at det var pudderforhold, men nok til optimisme! En gjeng gulkledte og noen i andre fargekombinasjoner var på plass, og en ivrig gjeng ble på tro og ære av Eivind lovet at det skulle gås rolig, ihvertfall inn til Storebekkhytta. Så langt, så vel.
På Storebekkhytta skjedde det derimot noe. Eivind la i vei i tet med Paal på bakskiene. Det ble fort luker, og det var vel 3 grupper som til slutt nådde demningen på Søndre Heggelivann, der det igjen var samling. Inntrykket er at de fleste fikk blåst ut ganske bra opp bakkene. Toget gikk videre retning Heggeliseter. Litt spredning ble det inn dit også, men i enden av veien snudde fortroppen og gikk rolig tilbake for å møte baktroppen. En undrende Eivind var med på det og mumlet noe om at “dette var noe utypisk i Overtoppen sammenheng…”.
Forholdene frem hit var rett og slett kjempefine, men det var muligens noe høy fuktighet i sneen som kanskje også var fokket. Ihvertfall ble den av flere opplevd som litt trå. Men, ikke lov å klage på tur med Overtoppen!
Over vannet mot Skamrek/Gagnumseter var det kjørt scooter og ganske isete, men desto lettere å stake seg over. Opp mot Oppkuvvann ble det gått jevnt hardt på helt konge forhold! Ved Speakers Corner var det samling på nytt, før turen gikk videre og runden ble sluttet ved krysset overfor demningen, der det ble tatt lagbilde. Herlig å kjøre ned bakkene mot Sørkedalen igjen, og å se alle de slitne ansiktene som nå gikk oppover.
Turen ble målt til 35 km/590 høydemeter/2:25 timer.
Forøvrig undertegnedes først erfaring med Kuzmin-sikling, noe som funket bra. De fleste hadde vel blå ekstra med en eller annen form for grunning under. Om det siste var nødvendig er vel usikkert. Hva Paal hadde under skiene kunne vært interessant å vite for han hadde god glid! Ellers gled det nokså likt for de fleste.
De som møtte var: Jon-Kristian, Sverre, Eivind, Bernt, Per-Arnfinn, og rookiene Dag Henrik og Espen. Jørgen og Erik B hadde stukket i forveien og får godkjent for den. Noen uteglemt? Si ifra!
Hangarounds: Einar, Paal, Magnus og Bjørn