VELLYKKET VM ARRANGEMENT I FALUN – VURDERT AV EN PROFESJONELL TILSKUER

Jeg og min svenske venn Lars Grönberg har vært tilskuer på alle 7 ski VM siden 2001. Alt organisert og gjennomført på privat initiativ basert på en ekstremt stor interesse for nordiske grener generelt og langrenn spesielt. Det er betydelig billigere – samt lettere med skreddersøm – når man organiserer hele turen selv – uten Event byråer.

Jeg skulle møte Lars og hans bror på Arlanda tirsdag 24. februar – etter en vellykket Q4 presentasjon for PSI Group – og etter flere øl i loungen på OSL. Dog ble det en forferdelig nedtur å finne mine svenske venner hysterisk glade i en bar på Arlanda. Calla ledet og vant og beste norske jente nr 22 etter en smørefadese på nivå med 15 km klassisk herrer i Torino OL, Hjelmeseth is i rubben klassisk etappe Vancouver OL og feil snø i Sotchi OL med katastrofale stafett konsekvenser. Mitt hjerte er ikke bygd for slikt. Det ble en tung, men fuktig biltur til Falun på vel 2 timer. Kanskje var dette bra for langrennssporten, men Calla hadde ikke vunnet med normale ski for de norske jentene. Det er ikke nok å slå ukjente amerikanske jenter med 40 sekunder på en 10 km.

I Falun hadde vi ordnet en privat leilighet med 15 minutters gange til Lugnet og 10 minutters gange til medaljeseremonien. Aldri har vi tidligere bodd så nære– som regel har vi vært avhengig av leiebil og tilhørende parkeringsutfordringer.

Om Johan Olsson hadde vunnet 15 km med ett seedet start nummer, på min andre dag, får vi aldri vite. Uansett var det meget gledelig at en Oslo løper og tidligere sprinter tok bronse. Hvilken fremgang Gløersen har hatt i år. Dog hadde mine svenske venner fremdeles et betydelig psykisk overtak på meg – også etter denne dagen. Det skulle snart endre seg dramatisk.

Lugnet er en fantastisk stadion. Faktisk bedre enn kollen fordi man har tribuner på alle sider av start – og målområdet. Dette var det første ski VM på lenge UTEN sikkerhets kontroll og UTEN køer. Særdeles positiv opplevelse. I tillegg var det mega store øl- og mat telt med minimale køer – selv i rushtidene etter norske gull. Både i kollen og i Val Di Fiemme var dette fraværende for vanlige tilskuere.

En annen meget positiv arrangements opplevelse var at Falun VM i hovedsak kun solgte dagsbilletter. Slike 500-600,- kroners billetter var gyldige på alle tribuner og i løypa (mördarbakken) og gjaldt til alle arrangementer den dagen. På enkelte dager var det fire øvelser; hopp kombinert, langrenn, kombinert langrenn og spesielt hopp. Her har mange VM arrangører mye å lære – og IOC i særdeleshet. Mine gode venner i 5-mils klubben, Bjørn-Ivar Carlsen og Åge Skinstad, ordnet besøk i den norske smørebussen – for både meg og mine svenske venner. Imponerende! Det har skjedd litt siden jeg var aktiv og ALLTID smurte skiene selv.

Avslutningsvis, i tillegg til gjennomgående dårlige spor produsert av Wassberg, vil dette Falun VM vil bli mest husket for 5-mila siste dagen og samtlige Northug rykk som til sammen gav ham 4 gull. INGEN av de 40 000 på stadion trodde Petter skulle få medalje da det gjensto 1,5 km av 5-mila. Å oppleve tilstedeværelse 50 meter fra rykket i hesteskoen (dere aner ikke hvor fort dette gikk live) og samtidig se at Petter risikerer disk ved å splitte Vylegzjanin og Bauer i inngangen til oppløpet – samt en stakekraft ingen trodde var mulig etter 49,5 km – var orgasmisk og langt bedre enn SEX. Gud hvor mange svensker (og nordmenn) som måtte bite i seg tidligere kommentarer og spådommer.

Første seier i laghopp siden 1993 var også stort. Sist, men ikke minst, det var også spesielt hyggelig å treffe og snakke med min gamle rom-kamerat i HMKG skijegertroppen 77/78 Ole Ingebrigt Dyrhaug. Han var en stolt far.

Unge Waaler