På jakt etter gamle hoppbakker i nærområdet, – og Thomas Heftye 200 år.
I anledning kommunens markering av 200 års fødselsdagen til Thomas Heftye ble dagens tematur “Gamle hoppbakker og skjulte hytteperler i nærområdet”. Kommunen hadde annonsert storstilet markering på Heftye-villaen med saft, boller og ompa-ompa fra HMK Gardens musikkorps fra klokken 12. Det kunne bli et bra “after-run” arrangement.
Som vanlig litt engstelse å spore blant de oppmøtte når Holm trekker frem kart på treningen. Det kan fort bety trøbbel med off-piste og bush, og noen har erfart på kroppen hva terrengløping utenfor sti og varde kan medføre. I dag var imidlertid kartet, for anledningen fra 1936, medbragt for å vise vei til gamle ‘skibakker’ slik de fremstilles på gamle kart. På dagens kart er de ofte ikke synlige.
10 personer stilte ved Vedskjulet presis kl 09:00. Derav 8 gulinger, et kvinnfolk (Wenche) og en gjest (Christopher Mørk). Kjetil var særdeles optimist og hadde vel glemt at det i månedsskiftet oktober-november gjerne er litt kjølig under regntunge grantrær. Han stilte i shorts.
Fra vedskjulet gikk turen opp over Nikulpmyr og til første hoppbakke, Schrøderbakken. Denne har K-punkt på omlag 18 meter og bakkerekord 26-27 meter. Flere av turens deltakerne har tidligere meritert seg nettopp i denne bakken gjennom diverse klubbmesterskap i Heming. Bakke og unnarenn bærer preg av litt forfall, men det var spor etter noen ildsjeler som hadde ryddet hogst så det blir forhåpentligvis en ny sesong med hopp, lek og fremgang i bakken. Bra!
Videre til Tryvann stadion, der vi raskt fant Lille Tårnbakken – omtrent rett ut fra sydvestre stadionhjørne. Denne er ryddet delvis fortsatt i bruk, har et hopp bygget i stein, og fremstår som et lite kunstverk i skogen. Litt trangt unnarenn.. Den tåler hopp på anslagsvis 15 – 20 meter.
Det skal ha eksistert 5-6 Tårnbakker på rekke og rad langs myra og der dagens alpin-Tårnbakke ligger. Vi fant så vidt spor av en eller to til av de nærmeste, men brukte ikke mer tid før vi dro nedover mot Nordre (Lille) Hytli via Øvre Skomakerløype. Den står der den dag i dag og brukes litt fortsatt. Stor hytli har forsvunnet i alpinanlegget. Om tårnet/stillaset i Nordre Hytli fortsatt kan regnes som trygt er uvisst, men det ble besteget av samtlige, og fotograf Wenche foreviget gutta.
Nordre Hytli har vel K-punkt rundt 25 meter og bakkerekord kanskje 35 meter. Også her viste det seg at flere av dagens deltakere har satt utfor i tidligere år.
Turen gikk så videre rundt Tryvanns sør-og østside, og opp en skråning øst for Tryvannet til vi møtte den gamle Kollen 15 kilometeren fra VM-82 (og tidligere), som vi fulgte til Marimyr. Igjen: Flere av deltakeren hadde konkurrert i denne. Deretter på sti til vi kom øst av høyt over Bjordammen, og også videre nordover, der det ligger noen flotte hytter med fantastisk beliggenhet og utsyn over Sørkedalen og blånene i vest. De første av oss fikk også gleden av å observere tre flotte elg før de forsvant videre innover myrdragene.
Vi fulgte en skogssti retning Skjennungsvann og traff rett på den gamle “Skogsjefhytta” til Oslo Kommune Skogvesenet (nå BYM) rett over grusveien langs vannets vestside. I sin tid regjerte skogsjefen Bjarne Mjaaland her, og hytta ble visst nok benyttet i representasjonsøyemed. Lenge lå hytta godt skjult blant trærne, men etter at det i de senere år er hogget en del er den nå godt synlig og har en flott beliggenhet med utsikt over vannet. Knut kunne fortelle at han i sin pure ungdom hadde hatt sommerjobb med takomlegging på hytta. I dag preges hytta dessverre forfall og trenger sårt vedlikehold, men taket ser fortsatt tett og fint ut! Knut ble så engasjert at han benyttet anledningen til å markere gjensynet med å deklamere Thorleif Schjelderups “Skjennungsvann” – en hyllest til Hemings gamle storhopper og poet, til glede for oss andre og forundrede turgåere.
Opp lia sør for Skjennungsvann lette vi etter Skjennungsbakken, men tross mange gode traseer kan vi vel ikke si at vi fant den. Her vedlegges imidlertid et bilde slik det så ut ‘den gang da’ og skråningen også ble brukt som slalåmbakke. Ikke så fryktelig tjukke granskauen, den gang.
Fra Skjennungen over Frønsvollen og ned i SKådalen, der den sener OL vinneren (1924, Chamonix) Thulin Thams i 1918 bånnet Skådalsbakken og satte bakkerekord på 51,4 meter! Et vannvittig stunt var var vi enige om. Unnarennet er stupbratt, og overgangen til sletta vinkelrett. Hvordan var det mulig? Svaret finner vi i Vinderen Historielags hefte “Skibakke Special” skrevet av Hemings Petter Amundsen der han har gjort grundig research etter bydelens gamle skibakker. Han forteller at skibakken var enorm, og hadde ble åpnet i 1918 og hadde sin storhetstid gjennom 1920-tallet, før den ble revet på 1930-tallet. Etter det er området gravet ut og stein og masse anlagt i traseen for Skådalsløypa. Så datidens unnarenn var bratt, men ikke fullt så bratt som i dag. Men at bakken var stor og ruvet i terrenget hersker liten tvil om. Det var tribuner på begge sider, domertårn, trapper opp unnarennet og et stillas på størrelse med det i Nordre Hytlibakken. Den ruvet såpass at den var godt synlig over hele Fuglemyr! Et flyfoto fra 1937 viser hvor mye den faktisk dominerte terrenget, noe som også skal ha vært medvirkende til at den ble pålagt revet av kommunen.
Fra Skådalsløypa kom vi oss opp på Bomveien, rundet Karusputten og fikk med oss et drag og stive bein opp til Frognerseteren.
Området har et utall flere ‘glemte’ historiske skibakker og hytter som vi ikke fikk besøkt. Mest kjent er vel Heggehullet, som passeres på de fleste skiturer som starter fra Frognerseteren.
Undertegnede stilte som eneste fra Overtoppen på annonsere “after run”, men ble i tillegg til boller, saft og kaffe også belønnet med å hilse på ordføreren og flotte taler med beretninger om en hedersmann. Et flott arrangement på en flott dag.
For den som er interessert så er det mye informasjon å hente i nevnte hefte fra Vinderen Historielag; Skibakke Special, et mesterlig åndsverk fra Petter Amundsen med flotte beretninger med historisk sus.