Ikke dårlig at hele 7 stk møtte til trening på Skansebakken denne onsdagskveld i vinterferien.
Eivind stod riktignok på parkeringsplassen på jordet og trodde han var alene for kvelden, men misforståelsen ble fort ryddet opp i og han ble lykkelig gjenforenet med resten av gjengen bestående av Dag Henrik, Stig, Bjørn, Christian, Harald og Espen. Morsommere det, på sin egen bursdag!
Det ble lansert to alternativer for kvelden: Den klassiske Otertjernsløypa fra Lysedammene og til Langtjerna rett før Oppkuvvann – en skikkelig ekornløype scooterkjørt og med bratte fiskebensbakker tett på naturen, eller traseen for årets Sørkedalsrenn som går av stabelen neste onsdag. Stig, påmeldt i Vasaloppet om 10 dager, opplyste at det overhode ikke var aktuelt å klatre i noen ekornløype for hans del, og det ble Sørkedalsrenntraseen.
Neste spørsmål var om det var stemning for intervaller eller rolig tur (undertegnede ønsket en roligere variant etter influensa), men også der bestemte Stig – det ble intervaller. Treningsleder fikk til slutt bestemme noe; at det ble 2 små pyramider; 2-3-2-2-3-2.
Traseen for sørkedalsrennet følger en løype som ikke kjøres hvert år der den går litt opp i lia mot Venneråsen og egentlig ganske parallelt til hovedløypa på Gråseterveien forbi Skrubdal mot Fløyta. Vi startet derfor med å krysse over jordet der barneskiskolen foregår, og opp i lia bak dette. Løypen var annonsert som nypreppet, men en enslig scooter i en tidligere preppet 2-felts løype setter ikke store spor. Men det gjorde ingen ting, forholdene var upåklagelige. I motsetning til hovedløypa på Gråseterveien er denne traseen ganske småkupert med endel svinger, småbakker opp og ned og kuler og staup, tett på naturen og absolutt et morsomt alternativ! Og som sagt, det er langt fra hvert år at den kjøres opp. Jeg tror det er 10 år siden sist jeg gikk den. Det ble varmet opp, kanskje ble det litt vel varmt, under ledelse av undertegnede frem til vi kom inn på løypa fra Gråseterveien opp langs Fløyta mot Karidalen. Etter å ha pustet ut var det bare å legge i vei, og det første draget på 2 minutter i slak motbakke innover langs bekkedraget ble vel ren staking for samtlige. Alle hang godt med, bra innsats! Deretter ble det litt mer kupert på andre draget, og Eivind forsvant – som ventet. Antakelig høy på bursdagsendorfiner. Fra krysset i bunn av Karidalen dro vi opp noen grusomme fiskebensbakker mot Hvitstensvann. Igjen forsvant Eivind, Holm slapp seg bakover i feltet og ting var ganske normalt. Dag Henrik overbeviste med bra fart også oppover og ikke bare i staking. Vel oppe ved Hvitstensvann føltes det som all motbakke var unnagjort. Vi kjørte til venstre rundt vannet, og det som skulle være et 3 minuttersdrag ble vel 4 minutter. Ikke lett å følge med på den analoge klokken når farten er høy og det går lekende lett! Dag Henrik mente det bare var nedover. Siste draget gikk mot snuplassen innerst på Åbortjernveien (?) innenfor Triungsvann. Der sa vi hadet til Eivind som måtte rekke egen bursdagsmiddag. Fra snuplassen tok han en av markas morsomste utforløyper ned til Skrubdal! Regner med at det gikk bra. Vi andre fortsatte i rolig(?) tempo langs Triungsvann under ledelse av Bjørn, svingte ned på Åbortjern i retning demningen og dro nordover mot Blekktjern og løypen ned retning Årnes, før vi svingte inn på løypenettet til Sørkedalen If, mimret oss gjennom Lauritz Bergendahl i yr fartslek, over Lønnås og tilbake til Skansebakken.
Føret var tørt og fint, preppingen upåklagelig og alle virket fornøyde en runde i litt uvante spor!
Det ble logget 17 km, 1:15 og 348 høydemeter.
