Gutta som dukket opp lørdag 8.oktober fikk kanskje som forventet, – og mere til.
Seks fra Overtoppen og fire gjesteløpere, derav trofaste Paal og Einar og to av den yngre garde, på langløpslag skal vite, stilte denne flotte morgen der det engang så kjente Vedskjulet ved Sporten stod. Alle som har vært på fest på Sporten en vinternatt kjenner til behovet for et tilhørende romslig vedlager.
Det var annonsert to timers varighet, men det er nå en gang slik at ikke alle planlagte turer blir prøveløpt kvelden før. Ei heller har treningsansvarlig kjennskap til de ulike mengder rødvin de fremmøtte fikk i seg fredag kveld. Så slike guesstimater er like mye å stole på som rekkevidden på elbilen.
Det var planlagt en runde i ‘nærområdet’ med besøk til fem renommerte høyder, og det gikk vi for.
Først over til første topp, Voksenåsen, defra ned til Kollen og bunn av Midtstubakkene og helt ned Akebakken, der denne går i bro over trikkelinjen. Herfra startet klatringen opp Skådalen til Vettakollen, topp nr. to på turen. Altså maksimal henting av høyde! Allerede her begynte enkelte av deltakerne å kjenne på 11-avtalen med kona…og respekt for slike skal man ha! Men turen må gå videre som planlagt uavhengig av slikt.
Eivind dro derfor tilbake fra Frønsvollen. Vi andre fikk med oss topp nr. tre Frønsvollsåsen, før Erik førte oss inn på en ny sti over til Skjennungsstua og videre opp til Skjennungsåsen – topp nr. fire i boks! Derfra raskeste vei ned til Skjennungsvannet, rundt Marimyr og etter hvert den gamle Kollen 15 km’ern motsatt vei med avhopp ned til krysset øst av Tryvann. Lysløypa opp til Tårnbakken, og denne helt til topps. Her våknet Kjetil til liv og holdt løpssteget helt til foten av Tryvannstårnet – topp nr. fem.
Fra Tryvannstårnet var det bare å rulle ned forbi Schrøderbakken og tilbake til start.
Det ble 2:45 (aktivt 2:33), 19,5 km og 800 høydemeter. Well done til; Jacob, Eivind, Erik. Kjetil, Knut og undertegnede. Takk for følget til Paal og Einar.