Kreftforsker: – Da vi først så dette, trodde vi ikke det kunne være sant
NEW YORK (Nettavisen): Personer som har hatt kreft og overlevd, klager ofte over at det føles som om de er blitt ti år eldre. Når vi som ikke har hatt kreft hører dette, tenker vi kanskje «du er jo friskmeldt, hva klager du over?».
Vel, forskning viser at de faktisk har blitt ti år eldre – i den forstand at kroppen forfaller like mye på denne tiden som den normalt bruker ti år på å gjøre.
– Da vi først så dette, trodde vi ikke at det kunne være sant. Vi ble veldig overrasket over dette resultatet, forteller doktor Lee Jones ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York til Nettavisen.
Overraskende fort
Jones, som opprinnelig er fra Manchester i England, jobber med banebrytende forskning på effekten av trening hos kreftpasienter. Han møter Nettavisen i forbindelse med et foredrag som han gir helse- og omsorgsminister Bent Høie under FN-uka her i New York.
– Vi visste fra tidligere arbeid at cellegiftbehandling påvirker hjertet, men vi visste ikke at den skulle ha så stor effekt i hele sirkulasjonssystemet.
Gjennom å måle sirkulasjonssystemet hos kreftpasienter både før og etter cellegiftbehandlinger som gikk over tolv uker, var imidlertid konklusjonen klar:
– Den fysiske formen deres falt rundt ti prosent. Det høres kanskje ikke så overraskende ut, men faktum er at menneskekroppen normalt forfaller ti prosent hvert tiår. Så det vi i praksis ser, er ti års aldring i løpet av tre måneder med cellegiftbehandling, sier Jones.
Kan forebygges
Den praktiske konsekvensen av dette er også, dessverre, at tidligere kreftpasienter er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn folk som ikke har hatt kreft.
En undersøkelse fra 2011 gjennomført på brystkreftpasienter, viser at de som har hatt fått brystkreftdiagnosen på et tidlig stadium, har større risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer enn av kreft når de passerer ni år etter at de fikk diagnosen.
– Nå gjennomfører vi undersøkelser for å se om vi kan forhindre dette forfallet. Vi vet at når personer får dette forfallet under behandling, ikke alltid kommer tilbake i form etterpå. Det forteller oss at dette ikke vil forandre seg med mindre vi klarer å gripe inn.
– Ettersom vi ser denne skaden i en rekke organer og i sirkulasjonssystemet, trenger man også en inngripen som påvirker flere systemer i kroppen samtidig. Det er ikke mange inngripener som klarer dette, men trening er én, sier doktor Lee Jones til Nettavisen.
– På bakgrunn av dette, gjennomførte vi en studie hvor vi ga én gruppe brystkreftpasienter individuell trening sammen med cellegiftbehandlingen, mens en annen gruppe ikke fikk det. Da så vi at de kvinnene som trente, fullstendig hadde klart å forhindre dette forfallet. Det var selvfølgelig et veldig hyggelig funn.
Jones, som leder et team på 17 personer hos Memorial Sloan Kettering, har forsket på effekten av trening hos kreftpasienter i et tiår. Resultatene er oppløftende så langt, men mye arbeid gjenstår.
– Det er imponerende å se hvor klar dokumentasjon det er nå på betydningen av fysisk aktivitet for mennesker med kreft, og for å klare å beholde livskvaliteten og funksjonene i livet. I tillegg er det lovende forskning på det å kombinere fysisk aktivitet som er mer tydelig adressert sammen med tradisjonell behandling, men der har vi behov for å ha mer forskning før dette eventuelt skal kunne tas inn som en del av behandlingen i Norge, sier Høie til Nettavisen.
Den veldedige organisasjonen Aktiv mot kreft har samarbeidet med Jones lenge, og finansiert deler av forskningen hans. Dette har allerede nå kommet nordmenn til gode.
– Vi er så heldige i Norge at vi har organisasjonen Aktiv mot kreft som har jobbet med dette i veldig mange år. Det betyr at på 13 av våre sykehus har vi allerede «Pusterom», det vil si muligheten for pasientene til å trene. Det er også Aktiv mot kreft-instruktører ute i kommunene som har mulighet til å følge opp kreftpasienter i etterkant av behandling, forteller Høie.
Helseministeren ønsker nå å etablere et samarbeid med Aktiv mot kreft for å få kunnskapen fra forskningen til Lee Jones overført til de norske fagmiljøene.
– I Norge har vi Helsedirektoratet som gir retningslinjer og faglige råd, basert på forskning og kunnskap. Nå får vi forskning og kunnskap herfra, og hvis den vil vise en dokumentert effekt av fysisk aktivitet kombinert med behandling, så er dette kunnskap som bør implementeres i behandlingsretningslinjer på samme måte som annen kunnskap på dette området, sier Høie til Nettavisen.