Ole Reistads Minneløp, ble arrangert for 55. gang lørdag 11.04.2015. Rennet har fått navn etter Ole Reistad som var en norsk idrettsmann, flyger og offiser. Han var norsk flaggbærer og ledet det norske laget i militært patruljeløp under vinter-OL i St.Moritz i 1928. Noe overraskende vant de foran finske og sveitsiske favoritter. Det var under dette løpet at Reistad før en lang utforkjøring kom med ordrene som siden har blitt et standarduttrykk: «Samling i bånn, gutter».
Etter flere års markedsføring hadde OT-N (Overtoppen- avdeling nord) endelig fått med de to debutantene til start i dette største og mest tradisjonsrike turrennet i Nord-Norge som årvisst samler rundt 1000 løpere.
Knut gikk til topps i klassen, ikke helt uventet. Verten gikk inn til 4. plass og holdt unna for ex-president Benestad, som endte på 11. plass. (En sterk prestasjon av en løper som begynte å holde på næring først noen timer før start, grunnet mageproblemer i dagene før rennet ….)
Debutantenes gode innsats skyldtes sannsynligvis grei logistikk fra Oslo, 1t 45 min med Norwegian fra Gardermoen rett til Bardufoss. På flyplassen var Johnny allerede på plass med flagg og plakat som den rutinerte reiseleder han er, og tok gledestrålende imot de forventningsfulle gjestene. Den største logistikkutfordringen var å få Knut og Stigs ski på plass. Siden vi skulle teste de tøffe nedkjøringene mot mål i Bardufoss, stilte verten opp med et utallig antall ski for å sikre at gjestene ikke behøvde å benytte medbrakte ski på testen.
Høydepunkter fra helgen:
Det bar rett fra Bardufoss lufthavn til målområdet for Reistadløpet på Rustadhøgda (i luftlinje bare 1 km fra rullebanen). Etter et raskt skifte og litt mat i garderoben i idrettshallen på Rustadhøgda gikk vi noen kilometer opp på fjellet på rubbeskiene, som vi antok var mest aktuelle for renndagen med gjeldene værmelding og stor høydeforskjell i løypa (450 m). Skiene fungerte greit, spesielt etter at det begynte å lave ned med fuktig snø, og etter 45 minutter var vi tilbake i bilen og satte kursen for starten på Setermoen, 20 minutter med bil sørover etter E6, og overnatting på Soltun Soldathjem.
For verten minnet fredagskvelden mye om fredagskveldene før Birken med henting av startnummer, prat med kjentfolk og smøreekspertise, sjekk av værmeldingen utallige ganger, prepping av ski, pakking av sekk og noen minutter av «gullrekka» på Nrk. Kveldsmaten var nesten på høyde med Wenches. Knut og Stig var fast bestemt på å gå på rubb, og fikk med seg mer av tv-programmene og tok det hele mer avslappet.
Renndagen våknet vi til strålende solskinn, akkurat som forutsagt på yr.no. Etter en solid frokost spaserte Knut og Stig 600 m til start, mens verten kjørte bilen med skiene så nær startstreken som mulig. Knut hadde som målsetning å slå Fred Anders Solbakken, vinner av klasse M50 i Birken og var rask til å lokalisere Solbakken og starte psykologisk krigføring.
Engern og Benestad tittet på snøen og fastholdt uten nøling valget gjort kvelden før om rubbeski. Verten synes gjestene var litt vel kule og «laid back» før start, og fryktet at de tok vel lett på oppgaven med grunnlag i sine store prestasjoner tidligere på sesongen. Verten hadde heldigvis en del flere par (sånn ca. 5) å velge i og klarte på vanlig vis å underholde seg selv med å stresse seg passelig opp ved å smøre opp et alternativ som ble forkastet til fordel for rub, ca. 3 minutter før start, noe som viste seg å være riktig valg.
Starten gikk nøyaktig kl. 11.30- alle i konkurranseklassen på samme skudd og mistanken om at karene sørfra hadde lagt igjen konkurranseinstinktet hjemme viste straks ubegrunnet. Selve turen over fjellet gikk greit. Det koster selvfølgelig å ta seg opp 450 høydemeter fra km 3 til km 8 (med tilhørende store føreforskjeller), men med rimelig greie ski, godt vær og et øye på en gul OT-dress som av og til kom til syne lengre opp i bakkene var motivasjonen på topp, i hvert fall for referenten. Knut hang godt med oppover bakkene og kunne etter målgang gi beskrivelse av dramatikken i teten; Andreas Nygårds fall, Snorri Einarssons ferd på blanke ski (han slet de første 8 km!) og knivingen med Solbakken og et par andre sterke løpere. Knut fikk etter hvert satt Solbakken på plass (10. plass totalt- to plasser bak Knut på 8.) på hans hjemmebane og fikk med det vist at det ikke er selvsagt at vinnertiden i M50 skal være bedre enn vinnertiden i M55 i Birken (Solbakken vant M50 i Birken med et drøyt minutt bedre tid enn Knut vant M55 med).
Premieutdeling foregikk i god orden i regi av forsvaret og Oberst Fred Arne Jacobsen.
Returen til Tromsø forløp uten dramatikk i godværet og etter innsjekk hjemme hos Johnny, og for Stig hos sønnen Sindre, som studerer ved handelshøyskolen i Tromsø, bar det til Skarven for en velfortjent halvliter.
Etter 3-retters på Emmas drømmekjøkken guidet Sindre oss inn i lysløypa. Kvelden ble avsluttet på et av utestedene etter at vi konstaterte at musikken var blitt skrudd opp for høyt, guttene på 19 kjøpte vanvittig dyr sjampis og damene rundt oss i baren var for syntetiske (les vi hadde ikke draget).
Toppturen søndag gikk til Lille Blåmann (844 moh.) på Kvaløya i ikke altfor godt vær. En god restitusjonsøkt ble unnagjort på 3 t inkludert kjøringen til og fra. Knut imponerte med svært god glid på nedturen og høy syretoleranse som tydet på at rennet dagen før ikke hadde kostet altfor mye.
Det var helt greit at været begrenset toppturen slik at vi fikk med oss de siste par spennende timene av Paris–Roubaix 2015 fra sofaen…
Utdrag fra offisiell resultatliste M 51-55:
1 Knut Beck Engebretsen, BULL Ski & Kajakk / Overtoppen 01:32:59 00:00
4 Johnny Ivar Ryvoll, Tromsø Skiklubb Langrenn /Overtoppen 01:43:59 11:00
11 Stig Benestad, Skiforeningen / Overtoppen 01:56:05 23:06
Verten hadde en innholdsrik og fin helg og håper at det ikke er siste gang OT stiller med flere løpere i Reistadløpet. Neste gang er kanskje toppturværet søndag enda bedre. Raskeste mann i Reistadløpet 2015 nevnes til slutt. Håkon Mikalsen fra Nordreisa IL vant for 5. gang på tiden 1.24.21, hele 4 minutter og 39 sek. før nestemann, Snorri Einarsson som var 4 sek. foran den lovende junioren Torgeir Hovland og 13 sek. før Andreas Nygård (6. plass i Vasaloppet i fjor etter å ha snudd for å plukke opp brillene sine) på 4. plass. Og ut i fra dette kan dere regne ut hvor fort Knut gikk!
Puma (vert og hovedreferent).
PS: Gjestene Stig og Knut berømmer Johnny for et knirkefritt opplegg der alle detaljer var tenkt på, og det var ypperlige service. Stor takk! Vi anbefaler på det sterkest at andre i Overtoppen vurderer denne flotte komboen ved en senere anledning!