Randonéehelg hos Klouman på Filefjell, 3-5. mai 2019

For 4de året på rad inviterte Hans Henrik på randonéehelg til sine faciliteter på Filefjell. Et konkurrerende arrangement i Jotunheimen måtte vike til fordel for Brokeback arrangementet ettersom bilder og omtale fra fjorårets tur motiverte til påmelding. Værmeldingen dagene før var imidlertid lite lystig og kastet mørke skyer og lovet nedbør og storm i kastene, men kanskje kunne det like gjerne bety påfyll av hvitt gull fra oven?

Benny, Sølve og Bakkjen dannet fortropp og gjorde unna grovinnkjøp i Fagernes. Engern og Holm fulgte et par timer etter fortroppen i håp om å slippe å sitte på trappa og vente, og torsdag kveld var fem av gutta samlet til langhelg. Hans Henrik og Stig hadde slikt å gjøre, så de kjørte fredag morgen. Petlund og Iversen hadde så mye å gjøre at de ikke rakk å kjøre. Med andre ord, det ble 7 gulinger som dro til fjells.

Fortroppen hadde fasilitetene for seg selv første natten, kapret hvert sitt enerom og fikk det meste til å fungere, helt på egen hånd! Historiene sier jo at det ikke alltid har vært så greit for uinnvidde å sette seg inn i teknologiens høyborg.

Fredag var Bleia (1821) det planlagte turmål, og vi hadde studert hver renne og egg på kartet, men virkeligheten ble at lite sne og stengt bom ved Maristova gjorde anmarsjen lite forlokkende. Det var kun Engern som ønsket å løpe 3 km opp veien i randostøvler. Så da ble det istedet tur til Smeddalsnosi (1472) og Øvre Salen (1567). Metereologene hadde tatt skammelig feil og det var nesten ikke et vindpust og stort sett strålende sol hele dagen. En flott fjellside ned fra Øvre Salen bød på fin, tørr styresne – noe gutta nøt og klatret opp flere ganger og fikk bra nedkjøringer i belønning. Premiert ble vi av Benny som hadde med sin gode turvenn Jäger.

Premieutdeler
…premiert

På vei tilbake kom Knut plutselig på at det bare var en uke igjen til Holmenkollstafetten og at han skulle løpe 3 etapper. Bakkjen trakk i brekket og Engern kunne få ut litt energi ved å løpe tilbake til hytta for å få trent litt også denne dagen, – ikke bare traske et par tusen høydemeter på randoutstyr… Vi er ulikt skrudd sammen og vi andre prioriterte annerledes; På hytta var nemlig baktroppen ankommet og lokket med oppvarmet fuglebad og kald pils!

Utsikt fra andedammen – hytteverten jublende i bakgrunn

Gutta storkoste seg, – en bayer ble til fem og etterhvert ble det servert en Jäger eller tre i badstuen.

En som skal ha skryt er Stig! Den mannen er et funn på kjøkkenet! Ikke bare slang han sammen en bolledeig for morgendagens turmat, men også ferske rundstykker til spaghettimiddagen og til frokost tryllet han også frem! Nina – you are sooo lucky!

Kvelden gikk på sedvanlig vis, med historier som forblir på Filefjell og annet skryt og jug.

Lørdagen opprant noe gråere enn dagen i forveien. Hans Henrik hadde kun én ubesteget tind igjen på kartet – Berdalseken (1814). En lang anmarsj gjorde deler av troppen litt betenkt i forhold til gryende gnagsår og andre diagnoser, og foreslo en puljeinndeling. Det ble ikke hensyntatt, og etter diverse dalføre, en lunsj under Filefjells største skavl og storm i kastene mot toppen så valgte alle å holde samlet. Til topps kom vi – alle mann- , og da vinden kom i ryggen ble det bare deilig. En nydelig topp, med en rett og slett arkitektonisk feilfri pyramide av en varde på toppen, og med utsikt over hele Vest-Jotunheimen. Rett og slett verdt turen!

Nedkjøringen begynte med en herlig bre med stabile forhold og styresne. Kanon! Deretter ganske så småkupert og rufsete der det gjaldt å holde høyden, før den endelige puljeoppdelingen inntraff. Ikke som først tenkt, men Hans Henrik hadde enda en upløyd vinterrute som skulle utforskes, og undertegnede ble med på det. De andre tok raskeste veien tilbake til bilen, men fikk med seg en herlig nedkjøring til Vetle Frostdalen – som vi tidligere på dagen hadde gått opp. Førstebestigning av Frostdalsnosi (1536) var et faktum (for Klouman og undertegnede), og jammen fant vi en herlig, sammenhengende nedkjøring helt tilbake til bilen. Men den siste sneflekken var der neppe to dager senere…

Benny og Hans Henrik tok ansvaret for elgsteken, Stig ansvaret for puréen. Elgen døde ikke forgjeves. Det smakte nydelig og betydelige kvanta ble fortært til diverse røde viner av høy kvalitet, før forsamlingen noe tidligere enn forventet krøp fornøyde til sengs.

Søndag hadde gutta stort sett fått nok, og det var inneservice på programmet.

En stor takk til Hans Henrik, og Camilla, som åpner dørene og inviterer gutta til tur.

Nedenfor følger noen screenshots fra helgens forløp: