En lett anspent gjeng, i gult og svart, stod klare på brygga til Blommenholm båtforening i ettermiddag. Stemningen tilsa egentlig et klubbmesterskap, men det ble ymtet noe om at sjefen sjøl, Petlund, hadde vært veldig klar på at dette kun skulle være trening. Men i denne gjengen er det ingen som tror på slikt! Og Petlund hadde fortsatt ikke dukket opp for å kunne roe gemyttene….
Noen mente det ville være både vågalt og uforsvarlig å legge på svøm ut i båttrafikken, der det var noen som slett ikke overholdt 5-knops grensen, mens andre igjen var mest opptatt av om det var drakt eller ikke som gjaldt. Nicke hadde en mellomting der han stilte i sin wet-knickers! 3 røde sikkerhetsballonger dukket frem fraspesialbagasjen. Da følte alle seg komfortable, og 11 mann hoppet i vannet fra brygga under kommando av Petlund som nå var ankommet og ledet an.
Første delmål var en diger gul bøye midtfjords. Der skulle vi ha samling og opptelling. Jeg er usikker på om jeg ble tellet der jeg vekselvis crawlet og pustet meg frem til bøyen. Vel fremme så jeg ihvertfall kun 10 bakhoder og masse armer på vei mot badebryggen og nudiststranden på Kalvøya. Artig syn det, å ligge bakerst i et svømmefelt! Hvorfor hastet det så fælt å komme til nudiststranden?
Vel fremme på var vi igjen samlet, og jeg kan tenke meg at de hel- og halvnakne menn og kvinner syntes det var stas å bli forstyrret i den rådende idyll av 11 ikke helt lydløse menn i tettsittende våtdrakt og joggesko som brøytet seg frem!
11 mann på nærmere 60 enn 50 år løp opp stier og ned skrenter ikledd våtdrakt og badehette. Sikkert et artig syn, det! En kilometer eller to senere ville Sverre på nytt ut i vannet. Vi måtte da pent innfinne oss med å svømme langs halve Kalvøyas sørside og rundt neset, før vi på nytt kravlet opp på stranden. En halvkilo tyngre enn sist etter å slukt et par munnfuller friskt sjøvann… Deretter videre over historisk grunn der blant annet Peter Gabriel (1987) og Neil Young (1993) hadde legendariske konserter tilbake på 80- og 90-tallet. Hva skjedde med Kalvøyafestivalen etter tusenårsskiftet?
Kursen ble dreid mot ro-og padleklubben, der OL-mester Knut Holmann på sokkel ble behørig hyllet med bevingede ord av Petlund før det på nytt bar ut i vannet til dagens kanskje lengste strekk. Her var Nicke uheldig og gikk på rattata på berget under sjøsetting av eget legeme, men det gikk heldigvis bra.
Det som er bra med å gjøre ting man ikke kan spesielt godt, det er forbedringspotensialet! Langs Kalvøyas nordflanke gikk det plutselig an både å crawle og puste – samtidig! Var det Sverres råd om å ta det med ro som hjalp? “Du må aldri stresse i vei…”. Ihvertfall kjentes det hele nå betydelig enklere, og hele strekket gikk i ett uten tarvlaus drying. Vel fremme på bryggen på nordøstsiden av øya var ikke alle hodene dukket opp da jeg grep badetrappen, noe som føltes som en seier i seg selv!
Her var det så at de tøffeste ble skilt fra de tøffe: Førstnevnte gruppe, 7 mann, løp videre ut på nudiststranden, forstyrret visstnok både romantikk og hekking i buskene (iflg presten), og svømte åpningsstrekket motsatt vei og tilbake til brygga. De andre svømte korteste vei tilbake til båtforeningen. Denne gang rakk jeg opptellingen ved den gule bøyen!
Med bena igjen plantet på fast grunn hadde også Helge dukket opp for å delta i den sosiale biten. Etter litt frem og tilbake ble det bestilt pizza og cola som ble rigget og fortært på båtforeningens terrasse. Jug og skryt fulgte i bøtter og spann, og noen avtaler om å treffes i ferien ble inngått.
Harda fakta om økten:
Min Garmin viser at jeg har svømt 4,2 km, mye i siksak og ring. Det er selvfølgelig bare tull. Rundt halvparten er vel mer realistisk, selv om manglende styrings- og retningssans nok økte treningsutbyttet. Ca en time varte økten, og ikke så mange høydemeter ble logget.
Følgende krediteres oppmøte: Kjetil, Thomas, Sølve, Engern, Prietz, Holm, Ebbesen, Dag-Henrik, Eivind, Sverre og Nicke + Helge.
Takk til Sverre for strålende arrangement! Da gjenstår kun å ønske alle en god sommer!
Keep moving!