Da ingen flere meldte deltakelse til lørdagens trening ble det besluttet av herrene Clem og Holm å møtes på Svartbekken med fruer mm. i stedet. Kortere reise, forventninger om minst like bra forhold, og sannsynligvis færre busslaster med folk.
Helge og Anne ankom ørlite før og startet ut noen minutter i forveien. Undertegnede fikk derfor hastverk og forlot sin bedre halvdel med venninne ved bilen for å ta igjen Clems. Alltid en viss risiko ved slik fremferd, men det gikk heldigvis bra og Overtoppen engasjementet lever videre. Etter det som kjentes som Marcialonga-avslutningen kom heldigvis Clems imøte oppe på flatene. Helge og undertegnede satte kursen mot Gjerdingen Dam, Snøploghøgda og Katnosa, mens Anne opplevde litt trekkspilleffekt men hang stadig på, før retur tilbake til Snøploghøgda. Derfra bar det mer eller mindre sammenhengende nedover; først mot Store Daltjuven, deretter falt det lukt til bunns ved Stryken. Sjelden har det blitt hentet så mye høyde på en Overtoppen trening! Men tilbake til Gjerdingen dam måtte vi…. og det var m-y-e oppover tilbake. Kanskje ikke rart at konkurrentene fra Harestua i sin tid var noen skikkelige hardinger…all den tid de stadig måtte forsere alle disse bakkene?
Egentlig var det kanonforhold hele veien.. fast som f… god glid og skikkelig klisterfeste. En fryd å kunne “gli opp bakkene”. Men det er klart det koster. Clem gikk på pulsklokke, Holm på vilje. Vi kom oss iallfall velberget opp, litt såre og støle. Med 45 minutter til rådighet på Gjerdingen Dam ble det litt stusselig å dra rett tilbake til bilene, og det ble derfor lagt inn det vi trodde var en enkel sløyfe rundt Gjerdingen. Nydelig løype, men den fulgte slett ikke vannkanten slik vi regnet med. Nye høydemetre ble forsert og nye km lagt til, og 20 min sene og godt fornøyde var vi atter tilbake ved bilene. Der hadde heldigvis fruene storkost seg etter selv å ha returnert litt sent – alt vel!
Clem og undertegnede logget ca 2:45, 40 km og rundt 900 høydemeter, på et herlig føre og i flott preparerte løyper.
