Jeg noterte meg brått dagen før at jeg var satt opp som treningsleder, med oppmøte på Bekkestua kl. 09:30 og med Kleivstuarunden.
Grunnen til at det var nettopp jeg hadde fått det ansvarsfulle vervet var nok med hensyn til hendelsen i 2015 der feltet rykket fra meg og jeg endte opp på intensivavdelingen på Ringerike sykehus med skulder ute av ledd.
Uansett, det var kun 8 hardbarka OT medlemmer som møtte på Bekkestua: Prietz, Holter, Løseth, Enger’n, Mellbye, Syrdalen, Berggrav og Lund. Undertegnede tok for all sikkerhets skyld med seg presten denne gangen i tilfelle det skulle gå riktig ille. Turen startet vått og rolig, og Enger’n hadde i kjent stil allerede kjørt første økt med temporitt frem til start, så han var rolig. Pacemaker Mellbye virket som alltid godt forberedt, lett i kroppen og i god form. Turen gikk over Steinshøgda og opp til evigunge Kaarby sin nye residens i Lommedalen. Dessverre var han fortsatt opptatt og rakk ikke 
å delta til tross for at han hadde annonsert at han skulle delta på den innerste runden! Nå med COC og nye etiske retningslinjer så holdt feltet seg relativt samplet opp alle bakkene og teten ventet på kryss der man kunne ta feil. Selv lå jeg litt bak for å få med presten hele veien. Det ble en kort pause og drikking ved hangglider rampen ovenfor Sundvollen, før vi tok Kongeveien gjennom Krokskogen tilbake og ned i Lommedalen, før vi kjørte Ankerveien fra barums Værk. Presidenten pungterte mot slutten, uten at noen merket det eller stoppet. Da passet det bra med stopp og påfyll av næring hos Baker Hansen i Grini Næringspark, hvor vi ble servert av unge frøken Mellbye. Presidenten må øve på å skifte dekke fortere for vi ventet lenge hos Bakern. Med nye kalorier i kroppen og sår rompe og stive lår tok presten og undertegnede fatt på siste etappe hjem med mange nye høydemeter.
Bernt