I eventyrlig sommervær møttes 3 raske båter og 8 gulkledte karer på nordspissen av Håøya, samme ankringsplass som ifjor. Litt mindre mygg, noen ekstra maneter, men ellers veldig likt.
Etter trygg forankring bar det i land, og ruten var temmelig identisk med fjorårets rute. Det gikk i behersket tempo i landlige omgivelser over første del av øya, deretter sti opp i høyden på mellom-øya der vi fikk kjenne litt på terrenget. Litt sight-seeing i Håøybuktas gamle bebyggelse tok vi oss tid til før det bar til skogs på sti opp gjennom lia på den sørlige delen av øya. I år uten feilskjær, og vi tapte nok noen høydemeter på det – til glede for noen og forargelse for andre – uansett på flotte skogstier i temmelig lunken temperatur. Etterhvert var det bare Anders og Andreas som i anstendighetens navn behold gultrøya på, resten løp i baris.
Fjorårets sluttid på over 2:30 hadde nok skremt noen, men i år var det heldigvis ingen som skulle på date kl. 20 – I rolig tempo bestemte vi oss derfor for å både beskue Øvre og Nedre batteri, og for å ta turen helt ned til sjøen på den flotte Batteriveien som slynger seg 150 høydemeter gjennom 11 hårnålssvinger ned til sjøen. Man skal opp igjen, og Thomas lar seg sjelden be to ganger når muligheten til å presse på byr seg. Etterhvert våknet også Knut, og hva det ble pratet om og hvem som førte ordet mot toppen kan vi bare tenke oss… bak i feltet gikk det litt roligere.
Tilbake ved båtene ble det forhalt 100 meter ut på sjøen der det ble badet i +20 graders vann og inntatt diverse godsaker, – gamle histtorier, skryt og jug hang som vanlig i lufta!
Flott tur på en eventyrlig sommerkveld, og vi takker Anders og Andreas som stilte båter til disposisjon, Per kom i egen båt.
Thomas, Knut, Eivind, Andreas, Anders, Per, Stig og Espen var årets deltakere.